Australsk undulat

Av administrator | 29/01/2020

Undulaten tilhører papegøyefamilien (Psittacidae). Papegøyene er i et antall av ca. 320 arter utbredt over alle verdensdeler med untagelse av Europa. Familien er vitenskapelig inndelt i tallrike slekter, som igjen omfatter en eller flere arter. Slekten Melopsittacus, som undulaten tilhører, omfatter kun denne ene arten : undulaten eller selskapspapegøen. Fuglen hører til de minste av…

Read More

Hygiene

Av administrator | 31/03/2020

                    Retningslinjer angående hygiene The Budgerigar Society har utarbeidet et hefte med retningslinjer angående hygiene i fuglerommet samt flytting eller innkjøp/salg av fugler. Dette må ses i sammenheng med den situasjonen som den engelske undulathobbyen har vært oppe i angående virussykdommen som heldigvis ikke har blitt…

Read More

Kjønn, alder m.m

Av administrator | 25/03/2020

  KJØNN Hos vaksne fuglar er det lett å sjå forskjell på hoer og hannar. Hoene varierar i fargen kvitblå til brun vokshud. -hannane blå. Men, det finnes unntak hos hannane, der vokshuda er rosalilla, sjølv som vaksen. Dette gjeld danskbroka, brunvinge (fallow), https://www.norsk-undulatklubb.no/genetikk-mutasjon/recessiv-arv-mutasjonar/ inos, lacewing  https://www.norsk-undulatklubb.no/genetikk-mutasjon/kjonnsbundne-mutasjonar/ og svartaugde (DEC) https://www.norsk-undulatklubb.no/genetikk-mutasjon/kombinerte-mutasjonar/   Utviklinga av den blå fargen…

Read More

Hekking

Av administrator | 04/03/2020

HEKKEMODUS Det er ikkje berre å putte eit par i bur med kasse og forvente at det skal kome egg med ein gong. Aldersmessig er ca. året på fuglane ein grei tommelfinger-regl når ein set dei i hekk. Nokon er klar når dei er pluss minus 10 mnd, andre igjen er det ikkje før dei…

Read More

Ringmerking

Av administrator | 02/03/2020

Ringmerking av undulater må gjøres når ungene er mellom 6 og 10 dager gamle. Dette fordi vi benytter lukkede ringer, og disse blir fort for små dersom vi venter lenger. Det er ingen krav om hvilket ben ringen skal settes på, så dette styrer den enkelte selv. Dersom ringen settes på for tidlig, faller den av.…

Read More

Fargar

Av administrator | 12/03/2020

Dominant arv=  vil (nesten) alltid vise på fuglen.  Unntaket er ino. Innanfor dei som er dominante, er det nok at ein av foreldra er det for å bringe det vidare til nokon av ungane. Ufullkomen dominant arv= utsjåande forandrar seg frå enkeltfaktor til dobbeltfaktor. Her gjeld dette viol og mørkfaktorar. Recessiv arv=  kan *gøyme* bak…

Read More

Kjønnsbundne mutasjonar/arv

Av administrator | 04/03/2020

KJØNNSBUNDNE MUTASJONAR I denne gruppa finn vi opalin, isabell, inos ( felles for albino og lutino), lacewing og texas clearbody. I arv skil denne gruppa seg frå dominante og recessive mutasjonar. Den er ein slags kombinasjon av dominant og recessiv arv, men samtidig vil kjønn spele ei rolle her. Hoer kan ikkje bere ein kjønnsbunden…

Read More

Dominant/ufullkomen dominante mutasjonar

Av administrator | 04/03/2020

DOMINANTE MUTASJONAR Dei mest vanlege vi har her i landet er normalteikna (NT), australskbroka (AB), spangle, Hollandskbroka (HB) og dansk dominant (DD). Dominante mutasjonar vil alltid vise på fuglen. ( unnateke hos inoar ) og dei kan ikkje bere genet skjult,- kalla splitt. Innanfor dei som er dominante, er det nok at ein av foreldra…

Read More

Kombinerte mutasjonar

Av administrator | 15/03/2020

Vi har fuglar som er samansett av fleire mutasjonar for å få eit visst utsjåande. Desse er rainbow og svartaugde (dark eyed clear, eng.,  forkorta DEC). Rainbow er kombinasjonen gul eller gullmaske opalin lysvinge i den blå serien. Svartaugd også kjend som DEC er kombinert av hollandskbroka og danskbroka, eller kombinasjonen dobbeltfaktor spangle og danskbroka…

Read More