Utstillingsundulat standard

Utstillingsundulaten (også noe feilaktig kalt Engelsk undulat) stammer opprinnelig fra den lysegrønne undulaten som lever i den Australske naturen. Det var en engelskmann ved navn Gould som brakte de første undulatene fra Australia til England i 1840. Nå var det ikke bare til England importen av undulater gikk. Det foreligger dokumentasjon på at Frankrike, Holland, Belgia og Tyskland tidlig startet med opprett av undulater. Faktisk var det franskmennene som først fikk registrert organisert oppdrett.

De første mutasjonene (fargeforandringer) kjenner man til fra 1872, da de første gule undulatene ble oppdrettet i Belgia. De første blå (Himmelblå) framkom i 1878 hos en belgisk oppdretter, Limbosch i Uccle. Man klarte ikke å ta vare på den blå undulaten i denne omgang, og den dukket ikke opp igjen før i 1910 på en engelsk utstilling.
Mørkegrønne framkom like etter den første verdenskrig, og ved å blande de fargene man til nå hadde, oppstod de forskjellige fargevariantene med kort mellomrom.

Japanerne gikk i årene 1925-1928 inn for å kjøpe opp alle nye fargevarianter som oppstod, og prisene steg til nesten uante høyder. Det var ikke uvanlig å betale £200 for et par, og dette var mye penger i tyveårene. Prisene gjorde at det ble satt i gang uhemmet oppdrett med kun fargevarianter for øyet. Det ble oppdrettet fullstendig planløst- innavl og rovdrift i alle former florerte.

Kun i England holdt prisene seg sånn noenlunde. Man var her meget tidlig gått over til målbevisst kvalitetsoppdrett, hadde utformet standarder og avholdt regelmessige fugleutstillinger, hvor fuglene ble sakkyndig bedømt. Den første spesialklubben ble stiftet allerede i 1926. Som forholdet er med alle husdyr i England, blir gode utstillingsdyr godt betalt. Av den grunn er et målbevisst oppdrett stadig vekk lønnsomt. Forholdene har derfor ikke forandret seg nevneverdig i England, undulaten er like populær som før.

Standarden for utstillingsundulaten har forandret seg mye opp gjennom årene, og vi tar derfor for oss den standarden som gjelder i dag. Standarden vil også variere etter de forskjellige fargevariantene. Det sier seg selv at en helt gul (Lutino) fugl ikke kan bedømmes for feil strupeflekker når disse ikke finnes på en slik fugl. Nedenfor vil du finne standarden for en normaltegnet fugl, gjeldende fra 1987.

 

                                                                                                                                                                                                                                              Klikk på biletet for større bilete

UTSTILLINGSSTANDARD

KONDISJON

Fuglen skal være ren og fin i fjærdrakten, og vise vitalitet og god helse uten tegn til skader eller sykdom.

TYPE

Fuglen skal være elegant kjegleformet og riktig proporsjonert. Den skal stå godt over sittepinnen i en vinkel på 30 grader fra vertikalen. Nebbet skal være trukket godt inn i masken, og rygglinjen skal gå i en svak konkav fra baksiden av hodet til haletippen. Kroppens fremre linje skal krumme ut fra nebbet, gjennom masken til brystet, for så å smalne inn mot halerotens nedre del.

LENGDE

Vinnar NM 2019. Foto/eigar H-J. Mathisen

Den ideelle lengden er 225 mm fra kronen til haletippen.

VINGER

Skal være foldet inntil kroppen uten å vise for mye av ryggen. Tuppene på hovedfjærene må møtes ved eller like over haleroten. Sju eller åtte synlige hovedfjærer blir akseptert.

HALE

Rett og fast, med to lange hovedfjærer.

HODE

Hodet skal være stort, rundet og vidt sett fra alle vinkler. Kurvingen av hodet, begynnende fra vokshuden over nebbet, skal være løftet opp og utover med fortsettelse over hodets topp i en grasiøs svingning som sammenfaller med rygglinjen og skuldrene.

ØYNE

Klare, plassert dypt inn i hodet og langt fra hodets krone, og litt nærmere nebbet enn baksiden av hodet.

VOKSHUD OVER NEBB

NM vinner 2019. Foto/eigar: HJ.Mathisen

Nett og fin form med en kraftig og jevn farge.
(Ideell farge på vokshuden er blå hos hannene og brun hos hunnene)

NEBB

Skal være glatt og rent, godt tilbaketrukket med jevn krumming.

MASKE/STRUPEFLEKKER

Masken skal være klar, vid og dyp og strekke seg nedenfor store kinnflekker. Når fargevarianten krever det, skal masken inneholde seks store, runde strupeflekker med jevn avstand. De ytterste strupeflekkene skal være delvis dekket av kinnflekkene.

BEN OG FØTTER

Rene, med to klør vendt forover og to vendt bakover som griper fast om sittepinnen.

MARKERINGER

Når fargevarianten krever det skal markeringene i fjærdrakten være godt definert.

FARGE

Fargen skal være ren og enhetlig.

FARGEVARIANTER

Som nevnt finnes undulater i utallige fargevarianter. Her er noen av dem :

Normaltegnede Grønne, Blå og Grå.
Opalin Grønne, Blå og Grå
Isabell Grønne, Blå og Grå
Lutino og Albino
Spangle i alle fargevarianter
Gråvingede
Australskbroket i alle fargevarianter

 

Link til WBO`s fargeguide

http://www.world-budgerigar.org/budgerigarcolourguide.htm